<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="de">
	<id>https://wiki-de.moshellshocker.dns64.de/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Nynorsk</id>
	<title>Nynorsk - Versionsgeschichte</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://wiki-de.moshellshocker.dns64.de/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Nynorsk"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://wiki-de.moshellshocker.dns64.de/index.php?title=Nynorsk&amp;action=history"/>
	<updated>2026-06-08T02:38:20Z</updated>
	<subtitle>Versionsgeschichte dieser Seite in Wikipedia (Deutsch) – Lokale Kopie</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.43.8</generator>
	<entry>
		<id>https://wiki-de.moshellshocker.dns64.de/index.php?title=Nynorsk&amp;diff=120784&amp;oldid=prev</id>
		<title>imported&gt;Freigut: /* Literarische Vertreter */ ist ja schon verlinkt</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://wiki-de.moshellshocker.dns64.de/index.php?title=Nynorsk&amp;diff=120784&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-04-13T13:48:30Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;span class=&quot;autocomment&quot;&gt;Literarische Vertreter: &lt;/span&gt; ist ja schon verlinkt&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Neue Seite&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;[[Datei:Målformer i Norge.svg|mini|Karte der offiziellen Standardschriftsprache in den norwegischen [[Kommune (Norwegen)|Kommunen]]&lt;br /&gt;
{{Farblegende|#fd6c52|Bokmål}}&lt;br /&gt;
{{Farblegende|#00c7f4|Nynorsk}}&lt;br /&gt;
{{Farblegende|#999999|neutral}}]]&lt;br /&gt;
{{lang|nn|&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Nynorsk&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;}} (deutsch „&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Neunorwegisch&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;“) ist neben [[Bokmål]] eine der beiden offiziellen [[Standardvarietät]]en des [[Norwegische Sprache|Norwegischen]]. Als [[Skandinavische Sprachen|skandinavische Sprache]] wurde &amp;#039;&amp;#039;Nynorsk&amp;#039;&amp;#039; von dem Sprachwissenschaftler [[Ivar Aasen]] Mitte des 19. Jahrhunderts entwickelt. Aktuelle Untersuchungen zum Gebrauch in Schulen, auf der Post, unter Rekruten etc. zeigen, dass etwa 10 bis 15 Prozent der norwegischen Bevölkerung Nynorsk bevorzugen.&amp;lt;ref name=&amp;quot;Språkrådet 2007&amp;quot;&amp;gt;Språkrådet: {{Webarchiv |url=http://www.sprakradet.no/Politikk-Fakta/Fakta/Spraakstatistikk/Hovudtal/ |text=&amp;#039;&amp;#039;Språkstatistikk – nokre nøkkeltal for norsk&amp;#039;&amp;#039; |wayback=20110724185213}} (norwegisch).&amp;lt;/ref&amp;gt; &amp;#039;&amp;#039;Bokmål&amp;#039;&amp;#039; (wörtlich „Buchsprache“) wurde hingegen aus der [[Dänische Sprache|dänisch]]-norwegischen literarischen Tradition entwickelt und wird von der Mehrheit der norwegischen Bevölkerung verwendet. &amp;#039;&amp;#039;Nynorsk&amp;#039;&amp;#039; und &amp;#039;&amp;#039;Bokmål&amp;#039;&amp;#039; werden vorwiegend als Schriftsprachen gebraucht und sind in mündlicher Form unüblich; die meisten Norweger sprechen in der Regel einen regionalen Dialekt oder, besonders im Südosten, zunehmend einen bokmålnahen Regiolekt. Trotzdem kann &amp;#039;&amp;#039;Nynorsk&amp;#039;&amp;#039; für die Mehrheit der [[Mundart]]en besser als [[Dachsprache]] dienen, was manchmal zu der verwirrenden Aussage führt, es gebe Personen, die &amp;#039;&amp;#039;Nynorsk&amp;#039;&amp;#039; als gesprochene Sprache verwendeten.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Entwicklung und Verbreitung ==&lt;br /&gt;
Ivar Aasen bildete aus traditionellen, zumeist west- und zentralnorwegischen Dialekten eine neue [[Geschriebene Sprache|Schriftsprache]].&amp;lt;ref name=&amp;quot;Hoel 1996&amp;quot;&amp;gt;Oddmund Løkensgard Hoel: &amp;#039;&amp;#039;Nasjonalisme i norsk målstrid 1848–1865&amp;#039;&amp;#039; („Nationalismus im norwegischen Sprachstreit 1848–1865“), Oslo, Noregs Forskingsråd, ISBN 82-12-00695-6 ([http://www.krundalen.no/blogg/?page_id=101 &amp;#039;&amp;#039;Krundalsbloggen,&amp;#039;&amp;#039;] norwegisch).&amp;lt;/ref&amp;gt; Diese Arbeit ist im Zusammenhang mit der [[Norwegische Nationalromantik|nationalromantischen]] Rückbesinnung auf eine als ursprünglich gedachte norwegische Kultur zu sehen, die während der 400 Jahre dauernden dänischen Fremdherrschaft in den Hintergrund gedrängt worden sei. Es handelte sich also um ein nationales Unterfangen, nach der Trennung von Dänemark im [[Kieler Frieden]] vom 14.&amp;amp;nbsp;Januar 1814 eine eigenständige norwegische Nation mit einer eigenständigen nationalen Sprache zu schaffen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
In den Reformen von 1917 und 1938 wurde Nynorsk auch vermehrt dem Ostnorwegischen hin geöffnet, und insbesondere die sehr konservativen Elemente des Zentralnorwegischen &amp;#039;&amp;#039;(Midlandsmål)&amp;#039;&amp;#039; traten seither stark in den Hintergrund. Vor 1929 wurde Nynorsk &amp;#039;&amp;#039;Landsmål&amp;#039;&amp;#039; („Landessprache“) genannt.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
1894 erschien mit dem Gesetz zur Festlegung einer einheitlichen [[Amtliche Zeit|Normalzeit]] &amp;#039;&amp;#039;(Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig)&amp;#039;&amp;#039; zum ersten Mal ein Gesetzestext auf &amp;#039;&amp;#039;Nynorsk&amp;#039;&amp;#039; bzw. &amp;#039;&amp;#039;Landsmål&amp;#039;&amp;#039;. Gesetze und Verordnungen liegen in Norwegen nicht in beiden [[Varietät (Linguistik)|Varietäten]] vor, sondern entweder auf &amp;#039;&amp;#039;Bokmål&amp;#039;&amp;#039; oder auf &amp;#039;&amp;#039;Nynorsk&amp;#039;&amp;#039;.&amp;lt;ref&amp;gt;[https://lovdata.no/artikkel/hvorfor_er_noen_lover_og_forskrifter_pa_nynorsk/38 &amp;#039;&amp;#039;Lovdata – Hvorfor er noen lover og forskrifter på nynorsk?,&amp;#039;&amp;#039;] Rechtsinformationen des Justizministeriums und der juristischen Fakultät der Universität Oslo. Abgerufen am 5. November 2018 (norwegisch).&amp;lt;/ref&amp;gt; Etwa 15 % des geltenden Rechts in Norwegen waren 1995 auf Nynorsk verfasst.&amp;lt;ref&amp;gt;[https://www.aasentunet.no/iaa/no/sprak/sprakfakta/Nynorsk+faktabok+2005.d25-SwZHKZh.ips &amp;#039;&amp;#039;Nynorsk faktabok 2005,&amp;#039;&amp;#039; Abb. 12.7] (PDF; 38&amp;amp;nbsp;kB). Ivar-Aasen-tunet, abgerufen am 5. November 2018 (norwegisch).&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Im Jahr 2005 wurde die Initiative &amp;#039;&amp;#039;[[Slepp nynorsken til!]]&amp;#039;&amp;#039; gegründet, die versuchte, durch das Sammeln von Unterschriften die Verbreitung von Nynorsk in der norwegischen Presselandschaft voranzutreiben. Ziel war es, dass ein Gesetz verabschiedet würde, dass alle Zeitungen beide Sprachformen verwenden müssen. Die Initiative blieb jedoch erfolglos.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Internetquelle |autor=Unn Conradi, ERSEN |url=https://www.dagbladet.no/a/66148673 |titel=Vil tvangsinnføre nynorsk |datum=2005-10-30 |sprache=no |abruf=2019-09-17}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Am 1. August 2012 trat eine weitere Rechtschreibreform in Kraft. Ein Hauptanliegen der Reform war es, den Unterschied zwischen voll anerkannten und bedingt anerkannten Parallelschreibungen und -formen aufzuheben; seither gibt es nur noch gleichberechtigte Varianten. Im Vorfeld der Reform öffnete der [[Språkrådet (Norwegen)|Språkrådet]] ein [[Internetforum]], in dem Vorschläge für die neue Rechtschreibung von allen Internetnutzern gemacht und diskutiert werden konnten.&amp;lt;ref&amp;gt;[https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Norsk/normering/Rettskrivingsvedtak/nynorsknorm/bekgrunn/Diskusjonsforum/ &amp;#039;&amp;#039;Nynorsk 2011&amp;#039;&amp;#039;] Språkrådet, abgerufen am 5. November 2018.&amp;lt;/ref&amp;gt; Der obligatorische Nynorsk-Unterricht für norwegische Schüler geriet 2013 wieder in die Kritik.&amp;lt;ref&amp;gt;Sebastian Balzter: [http://www.faz.net/aktuell/gesellschaft/norwegen-du-sollst-den-s-ndag-ehren-und-den-sundag-12730942.html &amp;#039;&amp;#039;Du sollst den Søndag ehren! Und den Sundag&amp;#039;&amp;#039;] FAZ, 29. Dezember 2013, abgerufen am 5. November 2018.&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Literarische Vertreter ==&lt;br /&gt;
Zu den auf Nynorsk schreibenden Schriftstellern gehören [[Olav Aukrust]], [[Bernhardine Catharine Brun]], [[Elias Blix]], [[Olav Duun]], [[Johan Falkberget]], [[Kjartan Fløgstad]], [[Jon Fosse]], [[Arne Garborg]], [[Frode Grytten]], [[Olav H. Hauge]], [[Ragnar Hovland]], [[Ruth Lillegraven]], [[Eldrid Lunden]], [[Olaug Nilssen]], [[Maria Parr]], [[Agnes Ravatn]], [[Per Sivle]], [[Carl Frode Tiller]], [[Lars Amund Vaage]], [[Tarjei Vesaas]] und [[Aasmund Olavsson Vinje]].&amp;lt;ref&amp;gt;&amp;#039;&amp;#039;[https://www.aasentunet.no/iaa/no/sprak/1400+skj%C3%B8nnlitter%C3%A6re+forfattarar+p%C3%A5+nynorsk.d25-SxlHI1p.ips 1400 skjønnlitterære forfattarar på nynorsk],&amp;#039;&amp;#039; Ivar-Aasen-tunet, abgerufen am 24.&amp;amp;nbsp;September 2019.&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
A. O. Vinje gab von 1858 bis 1870 mit &amp;#039;&amp;#039;[[Dølen]]&amp;#039;&amp;#039; die erste Zeitschrift heraus, die in Landsmål verfasst war und für den Gebrauch der neuen Sprache eintrat.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Struktur ==&lt;br /&gt;
Linguistisch werden beide Varietäten ausführlich im Artikel [[norwegische Sprache]] beschrieben. Ein erstes deutliches Merkmal zur Bestimmung, um welche Varietät es sich bei einem konkreten norwegischen Text handelt, sind die unbestimmten [[Artikel (Wortart)|Artikel]]:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{| class=&amp;quot;wikitable&amp;quot;&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
! Genus !! Bokmål !! Nynorsk !! Deutsch&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Maskulinum || en rev || ein rev || ein Fuchs&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Femininum || en/ei sol || ei sol || eine Sonne&lt;br /&gt;
|-&lt;br /&gt;
| Neutrum || et hus || eit hus || ein Haus&lt;br /&gt;
|}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Literatur ==&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Allgemeines, Übersichten&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* [[Kurt Braunmüller]]: &amp;#039;&amp;#039;Die skandinavischen Sprachen im Überblick.&amp;#039;&amp;#039; Francke, Tübingen 1991, ISBN 3-7720-1694-4, S. 146–169.&lt;br /&gt;
* Åse Birkenheier: &amp;#039;&amp;#039;Ivar Aasen – der Mann, der eine neue, alte Sprache schuf.&amp;#039;&amp;#039; In: dialog. Mitteilungen der Deutsch-Norwegischen Gesellschaft, Bonn. Nr. 42, 32. Jahrgang 2013, S. 24–27.&lt;br /&gt;
* Janet Duke, Hildegunn Aarbakke: &amp;#039;&amp;#039;Nynorsk.&amp;#039;&amp;#039; In: Janet Duke (Hrsg.): &amp;#039;&amp;#039;EuroComGerm. Germanische Sprachen lesen lernen.&amp;#039;&amp;#039; Band 2: &amp;#039;&amp;#039;Seltener gelernte germanische Sprachen. Afrikaans, Färöisch, Friesisch, Jenisch, Jiddisch, Limburgisch, Luxemburgisch, Niederdeutsch, Nynorsk.&amp;#039;&amp;#039; Shaker, Düren 2019, ISBN 978-3-8440-6412-4, S.&amp;amp;nbsp;267–293.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Grammatiken:&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* Jan Terje Faarlund, Svein Lie, Kjell Ivar Vannebo: &amp;#039;&amp;#039;Norsk referansegrammatikk.&amp;#039;&amp;#039; Universitetsforlaget, Oslo 1997. (3.&amp;amp;nbsp;Auflage 2002, ISBN 82-00-22569-0) (Bokmål und Nynorsk).&lt;br /&gt;
* [[Olav T. Beito]]: &amp;#039;&amp;#039;Nynorsk grammatikk. Lyd- og ordlære.&amp;#039;&amp;#039; Det Norske Samlaget, Oslo 1986, ISBN 82-521-2801-7.&lt;br /&gt;
* [[Kjell Venås]]: &amp;#039;&amp;#039;Norsk grammatik. Nynorsk.&amp;#039;&amp;#039; Universitetsforlaget, Oslo 1990. (2.&amp;amp;nbsp;Auflage ebd. 2002, ISBN 82-13-01972-5).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Wörterbücher:&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;Nynorskordboka,&amp;#039;&amp;#039; hrsg. von der Avdeling for leksikografi ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved Universitetet i Oslo, in Zusammenarbeit mit dem Språkrådet, mehrere Auflagen; online: [https://ordbokene.no/ Bokmålsordbok {{!}} Nynorskordboka].&lt;br /&gt;
* &amp;#039;&amp;#039;[[Norsk Ordbok]]. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet.&amp;#039;&amp;#039; Bände 1–12, Oslo 1950/1965–2016; online: [http://no2014.uib.no/perl/ordbok/no2014.cgi Norsk Ordbok].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Weblinks ==&lt;br /&gt;
{{Wiktionary|Nynorsk}}&lt;br /&gt;
* [https://snl.no/nynorsk &amp;#039;&amp;#039;nynorsk&amp;#039;&amp;#039;] im &amp;#039;&amp;#039;[[Store norske leksikon]]&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
* [https://www.nynorsk.no/ Website des Nynorsk kultursentrum]&lt;br /&gt;
* [https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Skole/nettkurs-i-nynorsk/ Nettkurs i nynorsk], Språkrådet&lt;br /&gt;
* Lars S. Vikør (2015): [https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Om-oss/English-and-other-languages/English/norwegian-bokmal-vs.-nynorsk/ &amp;#039;&amp;#039;Norwegian: Bokmål vs. Nynorsk.&amp;#039;&amp;#039;] Hrsg. vom Språkrådet&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Einzelnachweise ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Navigationsleiste Schwesterprojekte|code=nn|text=Nynorsk|wbook=0|wsrce=0|wnews=0|wvers=0|wvoy=0}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Normdaten|TYP=s|GND=4101875-8|LCCN=sh85092723}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategorie:Einzelsprache]]&lt;br /&gt;
[[Kategorie:Norwegische Sprache]]&lt;br /&gt;
[[Kategorie:Konstruierte Sprache]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>imported&gt;Freigut</name></author>
	</entry>
</feed>